Vi graver dypere og finner ut hva som motiverte våre skiguider til å velge denne litt utradisjonelle yrkesveien. Bli inspirert av denne eventyrlystne gjengen!
Hva drømte du om å bli når du var liten? Rockestjerne, astronaut eller kanskje godteritester? De fleste av oss vokser opp og tar til fornuften. Du tar en utdannelse og får deg en jobb som du kanskje ikke brenner for, men som har gode arbeidstider og som betaler greit.
Flere av våre guider gjorde nettopp dette, for å så ta en helomvending i karrieren. De turte å følge den barnslige drømmen, og jobber i dag med å leke ute i det fri hvor de sprer denne gleden videre til våre gjester.
Fjellskiguru Øystein Ormåsen: medeier og guide
Hvis du skulle beskrive Ola Nordmanns ideelle oppvekst så er du nok ikke langt unna Øysteins barndom i Telemark.
– Vi dro på firmahytter hver ferie hvor det gikk i det klassiske: langrennski, pølsegrilling på bål og barneskrik.
Etter 10 år i speideren søkte unggutten nye utfordringer i militæret. Lange dager med tung sekk og gjennomvåte klær ville nok fått de fleste til å ønske seg bort til en sydhavsstrand. Øystein derimot ble fylt med motivasjon og selvtillitt av å pushe grensene sine.
Etter militæret studerte han i Bergen og kunne til slutt skilte med en bachelor i IT, samt årsstudium i både matte og pedagogikk.
Øystein var turleder i studentidrettslagets friluftsgruppe, og fikk øynene opp for klatring på utveksling i Australia. Etter studiene ble han styremedlem i DNT Fjellsport, klatret turlederstigen, og ble etterhvert både bre-, klatre- og skredinstruktør.
Etter at Øystein fikk to barn med sin kjære, ble det mindre og mindre utetid. Da familien fikk muligheten til å flytte til Voss, sa han med ett opp lærerjobben han hadde hatt i 7 år. På Voss fikk han dessverre ikke napp hos ønskede arbeidsgivere. Motgangen ble dyttet i ryggen han trengte for å følge drømmen.
I 2015 startet Øystein bedriften Villsnø AS som senere utviklet seg til bli Wild Voss. Hvis du er nysgjerrig på hvordan bedriften gikk fra å leie ut en støl til å bli en helårs opplevelsesbedrift, kan du lese denne historien her.
I dag kombinerer han driftsarbeid og guiding med jobben som skredobservatør for skredvarselet Varsom.
Øystein får “fuel på tanken” av å se deltakere utvide sin egen horisont.
– Jeg føler jeg har lykkes når deltakere går fra å være spente og nervøse om morningen til å kjenne seg trygge, smile og le utover dagen. Det gir meg et kick å ta folk litt ut av komfortsonen hvor de innser at “jøss det her får jeg til mye bedre enn jeg trodde.”
Selv om familiefaren ikke har noe i mot følelsen av luft under vingene opp en ryggtravers i Hurrungene, er han mer en fjellskiguru som trives godt i heimtraktene Jordalen og Raundalen.
Couloir Slayer Carlos Abraldes Szigriszt: medeier og guide
Selv om Carlos ikke er norsk, kan du si han ble født med (slalom) ski på beina. Foreldrene hans var nemlig pionerer som skiinstruktører i Spania og startet en av landets første skiskoler i Baskerland, Pyreneene.
Barndomshjemmet var overfylt med medaljer og pokaler fra konkurranser i alpint som hele familien deltok på. Da Carlos ble 12 år fikk han velge selv og hoppet over på frikjøringslaget, før han som 16-åring endelig fikk lov til å “bare” stå på ski med vennene sine.
Kameratene boltret seg med jibbing og off-piste, men etterhvert begynte de store fjellene å friste mer. Topptur var fortsatt en marginal sport i Spania, og det var lite mentorer og kurs å oppspore. Carlos forklarer at det var “cowboytilstander”, med mye prøving og feiling.
Lidenskapen for bratt skikjøring tok han til Chamonix etter en fullført master i business, økonomi og markedsføring. I jobben som butikkansvarlig for en klatrebutikk høstet han mye lærdom fra skiguider som representerte ulike merker.
“Couloir slayer Carlos” oppdaget raskt at han spilte på feil banehalvdel og tok en 180. Han sa opp jobben og peilet ut veien mot en guidekarriere.
Kjærligheten forførte til Bergen hvor han i flere år jobbet med enkel guiding på Vestlandet. Spanjolen ble gira på større utfordringer og fullførte kursene for å bli klatre og skredinstruktør.
Nå har han opparbeidet seg over syv års erfaring i Vossafjella, og er nesten i mål med å bli breinstruktør.
Carlos brenner særlig for å spre skredkunnskap, siden han som ung aldri fikk sjansen til å lære ordentlig om skred. Han elsker også å hjelpe gjestene med skiteknikk for å finne bedre flyt.
The Scolar Rasmus Normann Levin Larsen: guide
Når du møter Rasmus skjønner du at han har dreisen på en ting eller to når det kommer til friluftsliv. Ikke bare er han ski instruktør, han instruerer også i elvekajakk og klatring.
– Alt jeg driver med kan jeg også undervise i.
Hovedfokuset hans er likevel skiguiding. Rasmus er på sitt tredje år hos prestisjetunge Nortind for å bli internasjonal skivegleder.
I dag er han en fyr som studerer i detalj, og vektlegger kvalitet og pedagogikk i sin videreformidling, men slik har det ikke alltid vært.
Rasmus vokste opp i Danmark uten mange skimuligheter, men fikk prøve seg på et par familieskiferier til Sverige og Norge. Han husker tydelig sin første skiopplevelse.
– Jeg var bare 5 år gammel og skulle prøve slalåm. Jeg husker at jeg hadde en forestilling i hodet om hvordan man kjørte på ski. Alle sa at det var veldig vanskelig, og at man måtte gå på skiskole for å få det til. Etter en time eller to hadde jeg skjønt det! Det ble aldri noen skiskole på meg.
Selv om du nok kan si at unggutten var et naturtalent, ble han ikke fullstendig hekta før han gikk på topptur for første gang i Frankrike med folkehøyskolen.
Etter VGS sparte han derfor opp penger og dro ett år til Whistler i Canada.
– Jeg hadde ingen peiling på noen ting og kjente ingen, men jeg skjønte fort at jeg trengte skredutstyr og noen bredere ski.
Gjennom vinteren begynte han å gå mer topptur og fikk gradvis mer selvtillit. Han hadde blitt flinkere på ski og satset på større og større drop.
– Jeg kjente meg ungdommelig udødelig før jeg fikk meg en skikkelig wakeupcall. Først døde en kompis på ski. En måned etter knakk jeg nesten ryggen på et drop.
Sulten på kunnskap flyttet dansken til Norge for 10 år siden for å studere friluftsliv i Bø. Her lærte han mye om vinterfjellet, topptur og skred, men også teknisk skikjøring gjennom skinstruktørutdannelsen. Siden den gang har han jobbet med ski vinterstid som instruktør, skipatrulje, og skiguide.
Rasmus er takknemlig for at han får dele lidenskapen sin med andre gjennom jobben. Ute på tur prøver han alltid å fortelle gjester om naturen og kulturen i området.
– Etter et kurs med meg håper jeg at deltagere skal ha lyst til å dra ut på tur selv, utforske, oppsøke eventyr, og prøve seg fram med det de har lært.
Det guiden verdsetter mest med akkurat Voss er at det finnes mange folketomme skimuligheter.
– Jeg vil påstå at 90 % av stedene med veldig bra skiterreng her er det ingen. Jeg er også veldig glad i skogskjøring, og vil si at Voss har den beste i Norge.
Eventyrer Tabitha Fodgaard: guide/ praktikant
Tabitha kommer også fra landet flat som en pannekake. Dansken skildrer en barndom hvor hun var veldig ivrig på å ake og grave snøhuler i bygdens eneste lille bakke.
Under en ettårs reise rundt om i India og Nepal, og særlig etter en tur til Mt. Everest basecamp, kjente hun på fjellenes rå tiltrekningskraft.
Da hun oppdaget at hun kunne ta en bachelor i friluftsliv i Norge flyttet hun rett til Sogndal uten å ha vært der før. Selv om hun stilte med mindre skierfaringer i bagasjen enn sine norske medelever, er ikke dansken en som rynker på nesen av en god utfordring.
Photos by Alex Baker
Tabitha fullførte også en master i idrettsvitenskap (med fokus på hvordan det å være ute påvirker stress) før hun flyttet til Voss for fem år siden. Selv midt oppi fjellheimen var ikke eventyrlysten slukket, så hun restaurerte en seilbåt sammen med sin britiske kjæreste.
De seilte rundt i Norge hele vinteren og sto mye på ski rett fra båten. Opp gjennom årene har det blitt flere seilas blant annet rundt om i Storbritannia og helt ned til Spania.
Tabitha går inn i sin tredje sesong som skiinstruktør (trinn 2) for Voss Resort, og jobber som tur- og trugeguide for Wild Voss. Hun jobber med å bli skredinstruktør og er derfor ofte med på topptur og skredkurs som praktikant.
Skiinstruktøren tilrettelegger for at kundene hennes har det gøy og sitter igjen med en god opplevelse.
– Det viktigste for meg er at de har lyst til å gjøre det igjen, at opplevelsen fungerer som et startskudd.
Splitboarder Sofie Hagland: guide/ praktikant
Sofie er fisken som svømmer mot strømmen. I tidlig alder fikk hun for seg at det var brettkjører hun skulle bli. Det ble mye knall og fall i Røldal skitrekk, før hun som tenåring begynte å traske opp renner på truger.
Heldigvis ble splitboard tilgjengelig i det hun begynte å ta toppturer mer seriøst på Nordfjord folkehøyskole. Som eneste snowboarder var det god trening å holde følge med resten av skolen. Hun ble likevel toppturfrelst og valgte å studere media på en øy andre siden av kloden for å få doble vintre i tre år.
New Zealand bød på mye bra surf og bratt alpint terreng med storslåtte renner, men også klink is. Jakten på fjærlett snø tok henne til pudderhovedstaden “Revelstoke” i Canada, BC.
Selv om hun til tider har jobbet som journalist, er det guideyrket som ligger hjertet hennes nærmest. I Canada jobbet hun mye ute med barn og unge med alt fra klatring og kano, til overlevelsesturer i snøhule.
Fire år med pudder og pillowlines var det småbarnstilværelsen som brakte henne tilbake til Norge med sin chilenske partner.
Familien flyttet til Voss i somres for å leve i fjellene. Sofie jobber som trener for Voss freestyleklubb og med tur og trugeguide for Wild Voss. Målet er å bli skredinstruktør, så hun er ofte med på topptur som praktikant.
– Det beste med jobben som guide er å oppleve mestring gjennom andre. Ingenting slår følelsen av å se noen gå fra å være usikker til å utstråle selvtillit og stolthet over noe de har oppnådd som de aldri trodde var mulig.
